Ei stolt storesøster sammen med den gode lillebroren sin :-)
Kvardagen har no forandra sæ ja. Godt over ei uke har gått allerede, sia keiser’n vårres såg dagens lys. Andreas vart født på st.olavs hospital forrige tirsdag, 1.mars.
Vi va førstemann i køen på operasjonsbordet den dagen, og uten at det kom anna ting i veien, vart vi gjort klar i halv 9 - tida på mårran. 08.51 fikk vi sjå en lang og slank gutt, helt kvit av fett, og prikk lik Ine. Legen sa at han prøvd å skrik allerede mens bare hode stakk ut av magen J Lyd va det i han ja, og han rakk itj mer enn å kom bort på bordet te jordmor, før tissestrålen stod en halvmeter til værs og langt utpå golvet!!!
Han vart målt og veid te 3795g, 52cm lang og hodeomkrets på 37 cm.
Etter det fikk han vær sammen med mamman og pappan sin resten av dagen.
Selve operasjon har gått greit. Har ikke hatt nå smerta i såret, bare litt luftsmerta i bryst / skulder, samt at æ kjent litt te resten av magen etter behandlinga æ fikk underveis. Men det kjentes likedan ut etter Ine kom te og, så det e sikkert nå greier med livmora som trekke sæ sammen.
Å møte Andreas har gått utrolig bra for Ine. Hu e veldig interessert i han, og synes det e en fryktelig KJEDELIG lillebror – han søv jo bare… Men hu passe på han, kose med han og kikke på når han søv – sånn omtrent hele tida. Sympatiskrik når han sutre, og e superflink te å hjelp te med stell og bleieskift. Jo, dæm bli nok godkompisa derre toan.
Reaksjonen hennes har nok mest dreid sæ om at mamma’n ikke kan løft hu opp, men det går sæ mer og mer te etter kvart som dagan går.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar