"Kanskje du

behøver noen som trenger deg
behøver noen som hører deg
Kanskje du
behøver noen som trenger deg"

"Kanskje du behøver noen" CC Cowboys

Jammen itj enkelt bestandig å vær hormonell. Ska så lite te før følelsa settes i sving.

Det e my som skjer for tida, og æ kjenne æ bli lett påvirka. Med utfordringa i både min og venners kvardag, fylles hodet av tankevirksomhet.

Godt e det, at man da har nånn å prat med, for at hodet ikke sprenges. I tillegg bruke æ en del tid på godprat med hundan. Ira og Figo løse mange floka når dæm gir bort litt kos eller trampe ved sida av mæ i skogen.

Musikk gir å my trøst og lindring. Det e godt at æ da har tid og mulighet no om dagan, te å ha ei lita, rolig stund for mæ sjøl på formiddagen. Da hente æ fram sanga av ulik karakter, som utføre sin misjon i å gjør dagen bedre. Energinivået øke som regel, og man får utløp for frustrasjon, sinne, redsel og uro.

Som regel sitt æ igjen med anna sinnstemning etterpå, og da kjenne æ kor heldig æ e som har en så flott familie rundt mæ. Å få tilbring permisjonstid sammen med Andreas og hundan e supert. Vi har mange gode daga, og gleden forsterkes 100% på ettermiddagstid, når Ine og kjæresten trampe inn døra. Det e itjnå som lindre et mammahjerte som å hør "mamma? dea? Jaaaaaaaaaaa!!!!!"

Gojenta mi kjæm heim med superhumør kvar dag, og da e dagen redda uansett.

Come let me love you,
let me give my life to you
let me drown in your laughter,
let me die in your arms
let me lay down beside you,
let me always be with you
come let me love you,
come love me again.

"Annie's song"

John Denver