tenke tenke tenke

oi, for nånn daga... My har skjedd på lita tid.

Ine har starta tilvenning i barnehagen, og hadd 4 fine daga. Alt i alt har dagan gått bra. Nånn tåra har det vært, men mest for at hu ikke får gjør som hu vil når det passe sæ!!

Samtidig som hu har starta tilvenning, har æ og starta på med jobb igjen. Forrige torsdag hadd æ min første dag på Halsen U - mange nye, stort personale, litt annerledes måte å tenk på, samt et år vekk fra skoletankegangen gjord sitt - det va et hode som koka godt et par daga før helga. Likevel va det godt å kom i gang. Har sett fram te det. Trur det bli et bra år. Særlig når æ har en fridag i uka :)

Frode har begynt med sin andre periode med permisjon, sånn at han har gått ned te 80% stilling sånn som æ har. Det betyr en fridag i uka sammen med Ine. Det nyta dem godt av på fredagen og mandagen. Langhelg på dæm da! Skikkelig sjalu mora da ja!!!!

Ettersom jobben e i gang igjen, kjenne man kor godt det e med helg. Og vi har bare kosa oss i helga. Fint vær, blåbær i hagen og ei strålende opplagt lita pie. Kanon!

I tillegg passa vi Keo på lørdagen, nå som Ira synes va helt toppen.

Itjnå som å få litt Keo - kos!!!!!

På mandagen va det klart for nok en planleggingsdag - brukt mesta hele dagen te timeplana. Mange utfordringa, men æ trur vi kom greit i land med de fleste.

Bare en dag med planleggingsarbeid igjen før æ skull få møt elevan igjen...

Men neida - så skull itj skje.

Natt te tirsdag våkna vi av lyd i babycallingen, og da æ sjekka te Ine, fant æ hu i feberkrampa. Det vart nånn hektiske minutta, men krampan roa sæ litt etterkvart. Dessverre starta dæm på igjen, og ambulansepersonalet fikk heller ikke bukt med dæm. Dæm kom og gikk i over en time, og ga itj sæ før vi kom på sykehuset. Der fikk hu så sterke medisina, at dæm la a i narkose og kobla på respirator. Turt itj anna i tilfelle medisinan gjord te at hu ikke greid å pust sjøl.

Videre tok dæm en hel masse blodprøva, CT og MR av hodet, og hu va itj ut av narkosen før kl 2 utpå dagen.

Oppvåkning etter narkosen - godt med oksygen...

Vi har vært på sykehuset te i dag, og endelig fikk vi dra hjem. Ine våkna te vanlig tid, sånn ca 05.30, og va blid og fornøyd. Litt vondt i halsen enda, etter alt av tuba og rør som har vært der.

Dermed e det bare tynn grøt og fruktpurè som e godt å spis. Ikke villa hu ha melk heller - feil type som kom ut av feil flaske...

Det tok på for begge to å stå opp så tidlig, så allerede klokka 7 sovna vi godt i "storsenga" - Ine midt på, og æ lengst utpå kanten...

Etter hjemkosten i dag, har vi sove my alle tre. Vi e sliten alle mann, og glede oss te å kom tebake te normalen igjen.

Mens vi har vært på st.olav, har hundan vært oppi Dullum. Hans stakk innom før jobb på tirsdagsmårran og lufta dem og ga mat. Deretter kom Aud og PJ innom på vei heim fra Stugudal'n og tok dæm med sæ. Ira og Figo har det godt i Dullum - blid og fornøyd dæm og, da dæm kom heim i dag. Supert å ha gode hjelpera synes vi!!!

Hundan hadd forresten vært med oppi Elvran på blåbærtur i dag - gjett om dæm hadd satt pris på det da!!! Begge to e jo helt gal etter blåbær, og kveldens luftetur avslørt blåbærhunden Ira...

Det va ganske så blått det som kom ut ja... Helt på slutten kom det hele blåbær!!! Snakk om antioksidantopptak!!!!

Ikke bare enkelt å slapp av etter alt styret som har vært de siste døgnan, og det va flere triste nyheta å få da vi kom heim i dag. Tante Molla hadd gått bort i morgentiman i dag, 81 år gammel. Absolutt ikke det man ønske å hør når man sjøl e oppkava, men sånn e livets gang. Ikke nå vi rår over.

No håpe vi bare på ei rolig helg, sånn at man kan starte på'n igjen neste uke. Glede mæ te å få møtt elevan på skola, og få kommi i gang for fullt.

Ine ska på besøk i barnehagen på mandagen, for det vart et langt avbrekk fra tilvenninga. Håpe det går bra, og at vi slepp flere tilvenningsdaga.

Vi rekne vel med flere sykdomsperioda i høst, men håpe for all del at vi berge unna feberkrampan - det va skremmende å sjå ungen sin ligg og rist, uten å få kontakt, uten at det du gjord hjalp, og at heller ikke ambulansefolkan fikk te å gjør nå som stoppa det. Sånne opplevelsa unne vi ingen.