I går kveld satt jeg og bladde i «glade barn i barnehagen» -
et blad for barnehageforeldre. Masse interessant stoff å lese J
Blant annet stod en artikkel om oppdragelse – «hvordan takler du det når
gullungen forvandler seg til et monster som ligger på ryggen og hyler som en
stukken gris, sparker og slår? Joda tenkte jeg – trassen er på
vei inn i vårt hjem, men har så langt har det gått rimelig greit synes vi. MEN,
så glemte vi å BANKE I BORDET…
I det siste har Ine lagt seg til
den uvanen at med en gang hun er i seng, så skal hun på do og bæsje. Noen
ganger er det fakta, men stort sett er det bare en unnskyldning for ikke å legge
seg. I går fikk mamsen NOK! Så da raste vi ei god stund, men tok kveld til
slutt. I kveld kom «monsteret» fram. På 3.dje skrikerunde fikk hun gå på do, og
joda, der kom bæsjen. Men hun hadde ikke lagt hodet på puta igjen før «mamma æ
må bæsje…» «vil ikke legg mæ» Ha ha, ja right tenkte mora! Dog ble det stille,
helt til Ann-Siri, Malin R og Liv-Heidi dro. Da… Jeg angrer bittert på at jeg
ikke tok lydopptak av bruduljene, for makan til styr har jeg da aldri vært
borti. Heldigvis fikk den rolige, sindige pedagogen i meg lov til å styre
showet, så jeg gikk inn på rommet med jevne mellomrom og prøvde å legge «monsteret»
ned i senga og si god natt (noe som selvfølgelig ikke fungerte). Det var et
under at Andreas (som lå 1,5 meter unna) ikke våknet. Snille gutten! Men – tilbake til gullungen som ikke ville
sove… Skrik, hyl, vræl, slå, spark… Oi oi oi! Men, med artikkelens ord om
konsekvens, ingen kjeftbruk, anerkjennelse, forklaring og ros i bakhodet, fikk
vi endelig roet ned. Så, med to smokker, to kosekluter, en kosebamse + ole
brum, ble hodet ENDELIG liggende på puta. Så ble det tid til litt godsnakk, før
mamsen igjen gikk fra barnerommet, denne gang med gullungene stille og rolige i
hver sin seng J
Noen som sa noe om trass? Njæ,
såpass må vi vel tåle. Det kommer garantert verre situasjoner.
Selvstendighetsalder? Joda, det er vel ikke til å stikke under en stol det, men
jeg synes det er VEL tidlig for en 2,5 åring å begynne å bestemme egen leggetid!
...ikke bare ved leggetid trassen kommer frem...
Som nevnt, ligger våre søte små
nå på samme rom. Ine er stolt over å ha fått ned lillebror på «rommet sitt.» Vi
har laget malerier som pryder veggene, og med noen fine wallstickers og et søtt
søskenbilde, begynner rommet å bli så fint så fint. Det skal ikke være noe
lekerom, for det er på vei i hovedetasjen. Likevel mangler noe småtteri, i form
av et gulvteppe, lamper og litt småpynt i vegghylla, før vi sier oss fornøyd
med barnas soverom.
I dag tok vi turen på Tyholt i
Tr.heim, der vi fikk kjøpt ei gammel, nydelig barneseng. Vi skal pusse litt på
den, og gi den et etterlengtet strøk med maling, før vi kaster ut Ines
sprinkelseng. «Babysenga» byttes ut med «jentesenga,» noe tupsi tupp var meget
fornøyd med. Vi gleder oss til å få den på plass. Fin skal den atter bli!
Ellers går livet sin vante gang i
solbakkan. Ine og Andreas er i bhg, og trives kjempegodt. Vi voksne er tilbake
i jobb, med hver vår fridag i uka. Det er utrolig verdifullt, og vi setter stor
pris på å ha mulighet til det. Det fører til ekstra hjemmetid for de små, i
løpet av ei hektisk uke. Snart er de begge to i skolen, og dermed er muligheten
til kosedager med mamma og pappa utover helgene, borte.
På vei til barnehagen!
Å ha fri sammen, er deilig. Da
gjør vi det som faller oss inn, f.eks muffinsbaking. Å bake / lage og ikke
minst SMAKE er tingen om dagen. Vafler, muffins, boller etc. produseres på
rekke og rad, og det er et MUST å smake på deigen / røra. Nam nam nam!!!! Disse
dagene skaper store og små gleder, og veier opp for de vrælende
selvstendighetsperiodene som av og til dukker opp.
Andreas har ikke tatt bena fatt enda, og det tar nok ei stund enda før han tusler rundt. I stedet begynner vi nå å utvide ordforrådet. Med tydelige ord, ordlignende lyder og kroppspråk, gir han virkelig uttrykk for hva han vil ha, og hva han synes om tingenes tilstand. Vi lager dyrelyder, roper på mamma, takker for maten og snakker om "lyset." Og det siste på utviklingsstigen er å kravle opp trappa selv. Det var ikke noe problem i det hele tatt, når han først fikk sjansen.
Frode tilbringer helga i Tigerstaden, kick-off gjennom jobb. Slike gatherings er en noe som den kommunale annsatte aldri vil oppleve; 7500 personer på Telenor arena; hotell, reise, middag og fest med bl.a Madcon dekkes av firmaet - alt for et navneskifte... Hørt på maken. Millionene triller pga et navn. Ja ja, det er en opplevelse i seg selv å være med på, mens misunnelsen gnager mellom øra på meg her hjemme... Jeg får vel glede meg over hjemmetilværelsen jeg, med to små sovende barn og to små sovende bretons. Livet som hund er rolig for tiden, selv om det er supergøy å rase rundt omkring på åkeren så lenge båndtvangen ikke har startet enda. Da får vi vel finne andre løsninger når vi vil brenne av litt krutt. Som f.eks i går. Da fikk bikkjene være med mamsen på bytur. Både før og etter handleturen på obs og ikea, tok vi en tur i det inngjerda området for hunder på Lade. Dessverre var det ingen andre hunder der i møkkaværet, men gleden av å få springe rundt og snuse på spennende lukter var likevel stor. Det blir nok flere turer dit utover våren.
Til slutt i kveldens blogg - Ine har "spennende" nyheter på gang... Dog er de vel meget inspirert av seansen vi hadde tidligere på dagen, da vi kikket på gamle bilder og videoer på dataen, og kom over både gravidbilder av meg, samt babybilder av Petter Klevberg Lerfall...
.jpg)
